Av Henning Jon Grini (tekst som er hørestillt er av Neale Donald Walsch)

Å skape fred i hele verden ligger nok et stykke frem i tid. Ser man bort fra de siste årene så viser statistikk at det gradvis har blitt færre kriger i verden. Å sikre permanent fred over hele verden er utrolig viktig da kriger medfører så enorme konsekvenser. De etterlater kolossale lidelser og ødeleggelser, samt at man overhodet ikke tar hensyn til naturen. Himmelske Samtaler bok 2 (utgitt i 1997, på norsk i 1999) av Neale Donald Walsch kommer det forslag til hvordan vi kan skape fred i verden. Dette forslaget, som er utførlig presentert i boken, kan det være vært å ta en titt på. Jeg har forsøkt å lage et sammendrag. I Himmelske samtaler trilogien fører forfatteren Walsch en samtale med en høyere vis kilde, det mennesket kaller Gud. Som bakgrunn og fundament for fred sier denne gudsstemmen:

Det er på tide verden holder opp å narre seg selv og våkner opp og innser at menneskehetens eneste problem er mangel på kjærlighet.
Kjærlighet avler toleranse, toleranse avler fred. Intoleranse fører til krig og ser med likegyldighet på utålelige forhold.
Kjærlighet kan ikke være likegyldig. Den vet ikke hva det er.
Den raskeste vei til kjærlighet og omsorg for hele menneskeheten, er å begynne å se på menneskeheten som en familie.
Den raskeste veien til å se hele menneskeheten som en familie, er å slutte å isolere seg. Hver nasjonal stat som i dag til sammen utgjør jorden, må forenes.

Denne løsningen finnes allerede i dag i følge denne gudsstemmen, bare i mindre skala. Så det handler om å overføre denne løsningen til også å omfatte hele Jorden. Dette eksperimentet heter Amerikas Forente Stater. USA var den første som organiserte seg i en sammenslutning av frie stater, og lykkes i å forene dem i en gruppe hvor hver og en er underlagt en sentral myndighet. Vi har FN, men i følge denne gudsstemmen er den uten makt og styrke og det må i så tilfelle en fullstendig reorganisering til hvis den skal fungere. Det vil være, om ikke umulig, så i hvert fall vanskelig og tungt.

Disse amerikanske statene har ikke vært i krig med hverandre på godt over 200 år (med unntak av den amerikanske borgerkrigen som handlet om avskaffelse av slaveriet og som var en konflikt mellom Nordstatene og Sørstatene). En av grunnene til at EU ble opprettet var nettopp for å forhindre fremtidige kriger, da Europa hadde vært plaget med utallige kriger opp gjennom århundrene. Selv om det var motstand mot å forene de amerikanske statene i begynnelsen, bl.a. fordi statene trodde de ville miste sin individuelle suverenitet, viste det seg at det ikke skjedde. Statene ble tvert imot sterkere bl.a. fordi forsvaret ble sterkt redusert og pengene kunne brukes til andre formål.

Det er ikke uten grunn at USA har blitt den rikeste og mektigste nasjon i verden. Det viser kanskje at en union er en styrke? Poenget er å overføre et system som har fungert i over 200 år. Her er det viktig å presisere at det snakkes om hvordan USA har organisert seg internt. Hva USA har gjort eksternt er en helt annen sak. Verken EU eller Amerikas Forente Stater er perfekte, langt derifra, de har mislykkes på mange områder, men systemene har forhindret kriger landene seg imellom.

Nestekjærligheten smuldret opp
Selv om USA langt fra er perfekt er det det beste forsøket som er i gang. Disse amerikanske statene var bygget på en nasjon «under Gud, ukrenkelig, udelelig, med frihet og rettferdighet for alle». Om dette sier gudsstemmen:

Begrepet «under Gud, ukrenkelig», betyr akkurat det – de uttrykker den universelle sannheten om forening; Enhet: en matriks som er veldig vanskelig å ødelegge. Men matriksen er svekket.

Det som har skjedd, ifølge gudsstemmen, er at betydningen av individuelt ansvar etter hvert har fått betydningen «hver man sørger for seg». Dette sier gudsstemmen mer om:

Den opprinnelige betydningen av individuelt ansvar, den som den amerikanske visjon og drøm ble bygget på, fant sin dypeste mening og sitt høyeste uttrykk i det som kalles nestekjærlighet.
Det som gjorde Amerika enestående, var ikke at hver mann kjempet for selv å overleve, men at hver og en tok ansvar for at alle skulle overleve.
Amerika var en nasjon som ikke vendte ryggen til den som sultet, som aldri ville si nei til den trengende, som ville åpne sine dører for den slitne og hjemløse og dele sin overflod med verden.
Men da Amerika ble stor, ble amerikanerne grådige. Ikke alle, men mange. Og etter hvert som tiden gikk stadig flere.
Da amerikanerne oppdaget hvor godt det var mulig å ha det, søkte de etter å få det enda bedre. Men det var bare en måte å få det bedre, og bedre, og bedre på. Noen måtte få det verre, og verre og verre.
Da grådigheten erstattet storheten i den amerikanske mentalitet, ble det mindre rom for medlidenhet for de dårligste stilte.

Denne gudsstemmen sier så at Amerikas grunnleggende ideal, nestekjærligheten, smuldret opp og at de ser ut til å ha mistet sin visjon. I tillegg ble amerikanerne arrogante på det internasjonale plan. Amerika hjalp andre når det tjente Amerika (dvs. den amerikanske maktstrukturen og dens rike elite). En ny verdensunion må etableres på et nytt grunnlag basert på en høyere forståelse, mer slik USAs opprinnelige grunnlov snakket om. Gudsstemmen sier:

Amerika og verden for øvrig, kan bare fungere når hver og en er villig til å være ansvarlig for alle som en Helhet.

Og da er vi tilbake til det som ble sagt i begynnelsen av denne artikkelen. Vi må utvide vårt syn på familien til å omfatte hele menneskeheten. En verdensunion må kunne garantere to ting i følge gudsstemmen:

1. Oppfyllelse av grunnleggende behov.
2. Muligheten for å komme videre.

For å kunne oppnå dette må det skje ved to forandringer i følge gudsstemmen. Det ene innenfor det politiske system og så i vår åndelige utvikling.

Politisk løsning (kortsiktig løsning):

Her er hva som foreslås av gudsstemmen:

På veien mot et forenet verdensstyre må det innlemmes en mektig verdensdomstol som kan løse internasjonale diskusjoner, og en fredsbevarende styrke som kan håndheve lovene dere har valgt å styres etter.
Verdensregjeringen skal bestå av en Nasjonenes kongress – med to representanter fra hvert land i verden – og en Folkeforsamling – med representasjon i forhold til nasjonens innbyggertall.
Den samme maktbalansen (som USA har) burde inngå i en ny verdenskonstitusjon. Og på samme måte skulle det være en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt.
Hver nasjon skulle ha sitt eget fredsbevarende politi, mens de nasjonale armeer skulle oppløses og overføres til den felles fredsbevarende styrken som skulle tjene den store gruppen av stater som nå skal hete nasjon – akkurat som USAs stater sender hær og marine til en felles statlig forsvarsstyrke.
Nasjoner skulle forbeholde seg retten til å danne og tilkalle sin egen hær på et øyeblikks varsel, akkurat som USAs delstater har sin konstitusjonelle rett til å ha egne styrker.

Videre sier denne gudsstemmen følgende når det gjelder de fredsbevarende styrkene:

Det vil alltid være uenighet mellom nasjoner, for uenighet er bare et tegn – og et sunt tegn – på individualitet. Voldelige løsninger på uenighet er imidlertid et tegn på stor umodenhet.
Fredsbevarende styrker skal garantere at ingen nasjon – uansett hvor mektig og innflytelsesrik – aldri mer kan gå til angrep på en annen.
Likevel må man forstå at det fremdeles kan finnes aggresjon på Jorden. Det kan bli nødvendig at de fredsbevarende styrkene må bruke noe makt for å få andre til å la det være.

Når det gjelder verdens ressurser skal det nye verdenssamfunnet og statene der ha en like stor del av verdens ressurser i forhold til størrelsen. Det handler også om en omfordeling av ressursene. Slik det er i dag brukes enorme summer på forsvarssystemer og angrepsvåpen i de enkelte land. Mye av disse våpnene er beregnet på masseødeleggelse. Disse pengene kan sterkt reduseres og omdisponeres til andre formål. I følge Stockholm International Peace Research Institute brukte verden 1 747 milliarder dollar på militære formål i 2013. Det er mer enn to norske oljefond til sammen eller nesten 30 millioner norske kroner hvert minutt. Pga. ustabilitet rundt om i verden er disse utgiftene dessverre økende. Som en oppsummering av fordelene med å etablere en verdensunion sier gudsstemmen at dette vil:

1. Få slutt på all krig mellom nasjoner, og få slutt på drap som løsning på diskusjoner.
2. Få en slutt på fattigdom, hungersnød og at de rike skor seg ved masseutnyttelse av mennesker.
3. Få en slutt på de systematiske miljøødeleggelsene på Jorden.
4. Få en slutt på den endeløse kampen for større, bedre og mer.
5. En mulighet – i likhet – for alle mennesker til å nå den høyeste form for selverkjennelse.
6. Få en slutt på alle restriksjoner og diskriminering som holder mennesker nede – enten det gjelder hus, arbeidsplass, eller i det politiske system, eller i personlige seksuelle forhold.

Skjær i sjøen
Men det er flere skjær i sjøen for å få til en verdensunion. Det største hinderet er kanskje gapet mellom de fattige og de rike landene og forskjellen generelt mellom fattige og rike mennesker. De rike og mektige vil tviholde på sin posisjon. Dette har ført til revolusjoner før og vil garantert gjøre det igjen. I en ny rapport fra januar 2016 (utgitt av den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam.org) kommer det frem at formuen til de 62 rikeste personer i verden (av disse er det bare 9 kvinner) eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning, altså 3,5 milliarder mennesker. Siden 2010 har formuen til disse rike økt med 44 %, mens de fattigste i verden har blitt 41 % fattigere. Siden århundreskiftet har halve formuesøkningen i hele verden gått til den øverste topp 1 %. Når det gjelder økonomiske ulikheter sier gudsstemmen:

Kampen mellom «de som har» og de som «ikke har» har eksistert til evig tid og er som en epidemi på Jorden. Det vil den fortsette å være så lenge økonomiske og ikke humanitære rettigheter styrer verden. Så lenge kroppens behov og ikke sjelen er menneskets viktigste kampsak.

I følge denne gudsstemmen lever vi i en verden av moralsk forfall med hjerteskjærende holdninger som sprer seg med epidemisk fart, verden over (her kan man jo bare se til dagens flyktningkrise). Det vi produserer er for det meste basert på «bruk og kast». Verdens politiske maskin styres ut fra egeninteresser og samfunnet drives etter et profittprinsipp. Derfor ville verden hatt nytte av full åpenhet rundt økonomien, både når det gjelder land og når det gjelder personlige finanser. De rike landene vil stritte imot en verdensunion da de, slik de tenker, vil måtte gi avkall på sine «privilegier», altså sin suverenitet, rikdom og ressurser.

Videre sier gudsstemmen at «de som har» vet at en slik Verdensføderasjon uunngåelig vil være mer opptatt av «de som ikke har» og de tror det vil gå på bekostning av dem selv – og de har ikke tenkt å gi ved dørene. De store og mektige landene har ofte tvunget, presset og truet mindre land. Makten har vært urettferdig fordelt. De små har vært avhengige av de store og mektiges godvilje. De store har alt for ofte vært ute etter de små sine ressurser. Derfor frykter de store og mektige nasjoner aggresjon og angrep fra nasjoner som misunner dem og vil ha det samme som de har. Det er to måter å eliminere denne trusselen på sier gudsstemmen:

1. Fordel all verdens rikdom og ressurser likt på alle verdens folk, slik at ingen ønsker seg eller trenger noe som andre har, da kan alle leve i verdighet og frigjøre seg fra frykten.
2. Skap et system som avskaffer forskjellene, og dermed eliminerer behovet for krig – og mulighetene for krig.

Dette vil også være i de rike lands interesse og til deres eget beste sier gudsstemmen. Som nevnt i de foregående punktene vil det bli enorme fordeler som kommer alle til gode om man går for en slik verdensunion. Dette vil også medføre enda flere fordeler om ressursene og rikdommene ble jevnere fordelt. Hvis alle får dekket sine grunnleggende behov vil kriminalitet forsvinne og regjeringen kan reduseres da det blir mindre behov for styring, for å nevne noe. Enda litt mer om fordelene i følge gudsstemmen:

Lokale regjeringer ville spare penger og få mer å bruke på velferd og tjenester som virkelig var til gavn for folk, fordi ressursene nå ikke lenger ble brukt på å forsvare nasjonene mot hverandre.
Folk ville få større sikkerhet og trygghet – større velstand også hvis man samarbeidet fremfor å motarbeide hverandre.
Uten å miste noe av sin uavhengighet, kunne hver nasjon bli enda sterkere.

Åndelig løsning (langsiktig løsning):

Så lenge mennesket er lite utviklet, slik gudsstemmen hevder, trengs det lover å bli styrt etter. Disse avtalene og reglene (lovene) må bygges på en høyere forståelse og en utvidet definisjon av egeninteresser. I dag er mange lover basert på maktinteressene til de mektigste av oss. I høytstående samfunn er det knapt nødvendig med lover, fordi der regulerer skapningene seg selv. Det vil da være litt anarkistisk fordi, som gudsstemmen sier, det vil generelt sett ikke være noe som tjener «massene» bedre enn å la massene styre seg selv. Du kan ikke utvikle deg åndelig og bli et bedre menneske når myndighetene hele tiden forteller deg hva du skal gjøre.

Når det gjelder virkelig varig fred sier gudsstemmen at det betinger en åndelig løsning. Hele livet er åndelig, og derfor er alle livets problemer åndelig betinget – og har åndelige løsninger. Når man jobber med seg selv og sin egen åndelighet (selvutvikling) skaper man indre fred. Jo større indre fred jo mindre trenger man fra den ytre verden. Det som det er snakk om er derfor en åndelig løsning. Denne åndelige løsningen må så etterleves i det praktiske liv for å forandre erfaringer i hverdagen. Det som skal til, sier gudsstemmen, er dermed følgende:

En bevissthetsendring.
Dere kan ikke løse problemene som forderver menneskeheten gjennom regjerings- eller andre politiske midler. Det har dere forsøkt i tusener av år. Forandringen må og kan bare gjøres i menneskenes hjerter.

Når Walsch så spør om hva som må gjøres og om dette kan formuleres i én setning får han til svar:

Dere må slutte å se Gud som noe utenfor dere og dere selv som utenfor hverandre.

Den eneste løsning er den ytterste sannhet: Det eksisterer ingenting i universet som står utenfor noe annet. Alt henger nøye sammen, ugjenkallelig avhengig, sammenvirkende, sammenflettet i det stoffet som er alt liv.
All styring, all politikk må ha denne sannhet som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Det er fremtidshåpet for arten, og det eneste håpet for planeten.

Denne artikkelen er et utdrag fra boken Himmelske Samtaler med menneskeheten – Stormen før stillheten av Neale Donald Walsch. Kapittelet omhandler en verden i harmoni og balanse, noe som bare vil kunne oppnås når de tre områdene av menneskelig aktivitet – Økonomi, Politikk og Kultur – blir gitt samme viktighet og tilstrekkelig uavhengighet.

Av Neale Donald Walsch

Samtale 23

En total omveltning av hvordan vi “gjør livet”?

Jeg sa i begynnelsen av denne samtalen at vi ikke har noen grunn til å være engstelige for det som skal komme… bortsett fra hvis vi ikke gjør noe med saker og ting. Deretter har jeg sørget for at vi alle har fått noe å gjøre, slik at vi ikke trenger å bekymre oss for å ikke gjøre noe med saker og ting. Vi har fått noe som samtlige av oss lett kan klare. Vi trenger rett og slett å få folk med i samtaler.
Jeg har også foreslått temaer for disse samtalene. Jeg har nevnt at de kan ta utgangspunkt i de syv enkle spørsmålene. Til slutt lovte jeg at jeg ville komme med noen ideer vi kan bruke som grunnlag for å få i gang debatt rundt hvordan vi kan skape menneskehetens Nye Kulturelle Historie. Nå vil jeg holde det siste løftet…

Mine kjære og vidunderlige medmennesker. Det jeg foreslår her er en fullstendig forandring i måten vi lever våre liv på. Fra en dualistisk verden til en triadisk.
Dette er ikke en ny ide. Faktisk er den ganske gammel. Jeg er heller ikke den første som foreslår det i våre dager. Noe som forteller meg at det rett og slett er en god ide.
La oss begynne med å snakke om det kollektive livet (det vi opplever som utenfor oss selv: vår opplevelse av sivilisasjonen). Like etterpå skal vi se på hvordan skiftet fra en dualistisk til en triadisk forståelse vil fungere i vårt Individuelle liv (det vi opplever i vårt indre, vår opplevelse av individualitet).

Skapelsen av fremtidens samfunn

Andre med langt større troverdighet enn meg har i lang tid snakket om menneskehetens globale erfaring og hvordan den kan endres. Jeg tror tiden er kommet for at alle skal begynne å snakke om det. La oss derfor begynne med disse tankene om vår Nye Kulturelle Historie…

Første gang jeg hørte ideen om å balansere de forskjellige sfærene av vårt kollektive liv var når jeg for tjue år siden ble kjent med tankene til Rudolf Steiner. Rudolf Steiner var østerriker og levde i siste del av det 19 og første del av det 20 århundre.  Han er blitt beskrevet som filosof, sosial fornyer, arkitekt og esoteriker. Det at jeg har blitt kjent med arbeidet til Nicanor Perlas, en sosial aktivist fra Filippinene, har minnet meg på tankene til Rudolf Steiner. I 2003 fikk Nicanor tildelt Prisen for Rett Levesett (the Right Livelihood award) – som ofte har blitt snakket om som en “Alternativ Nobels Fredspris”.
La meg gå tilbake til den første forbindelsen.
Rudolf Steiner foreslo i sin tid at det i et opplyst og sivilisert samfunn ville forekomme en naturlig utfoldelse på tre områder av sosiale bestrebelser: Økonomi, Politikk og Kultur.
Han antok også at et samfunn bare ville kunne fungere harmonisk når hvert av disse områdene ble gitt samme viktighet og tilstrekkelig uavhengighet som ville tillate de å “Gjensidig korrigere hverandre gjennom en pågående prosess”.
Denne ideen ble kjent som en sosial tredeling.

En artikkel i Wikipedia henviser til at Steiner før slutten av første verdenskrig snakket med stadig økende frekvens om farene som lå latent i samtidens sosiale strukturer og politiske system. Han hevdet at sammenbruddet til de tradisjonelle sosiale systemene var rett rundt hjørnet. Det ville medføre at alle sidene i samfunnet snart måtte skapes bevisst, istedenfor at man bare overtok “arven” ubevisst og dermed fortsatte å gjenta fortiden.

Kan du være enig i noe av dette?

La meg gjenta det, siden du kanskje ikke virkelig fikk det med deg. Rudolf Steiner forutsa, for hundre år siden at et sammenbrudd av de tradisjonelle sosiale strukturene (skal vi kalle det vår gamle Kulturs Historie?) var rett rundt hjørnet og at alle elementene av samfunnet snart måtte gjenskapes på en bevisst måte. (Skal vi kalle det overhalingen/oppgraderingen av Menneskeheten?)
Nå har vi akkurat hørt at hundre år ikke er mer enn et øyeblikk sett fra kosmisk perspektiv. Så Rudolf Steiners forutsigelse om at overhalingen var “rett rundt hjørnet” var slett ikke skivebom. (Det er en annen sak at børskrakket i 1928/29, som skapte “det harde trettitallet” inntraff kun et åndedrag etter at han utga disse skriftene, som et forvarsel om hva som ville skje 75 år senere).

Her følger en nesten ordrett gjengivelse fra Wikipedias artikkel rundt Steiners hovedpoeng om den sosiale tredeling, som han foreslo at skulle være fundamentet for organiseringen av et moderne samfunn. Jeg gjengir denne artikkelen fordi jeg tror at det Steiner tilbød fortjener spesiell oppmerksomhet i disse dager hvor vi funderer på hvordan vi kan skrive vår nye historie. Sjekk etter om du er enig med Steiners påstand om at vi burde skape:

EN SEPARASJON MELLOM STATEN OG DET ØKONOMISKE SYSTEMET

Eksempler kan være: En rik person skulle ikke kunne kjøpe politikere eller nye regler. Det burde ikke være mulig for en politiker å bruke sin politiske posisjon til å gjøre seg rikere gjennom å la forretningsmenn få fordeler. Slaveri er urettferdig når det tar noe som i sin natur er politisk, som et menneskes umistelige rettigheter, og lar dem oppslukes av den økonomiske prosessen av kjøp og salg.

Steiner sa: “Den gang det var slaveri ble hele mennesket solgt som en handelsvare… I dag skaper kapitalismen en maktsituasjon som gjør at det fortsatt er en del av mennesket… dets arbeidskraft… som stemples som en handelsvare. ”
Steiner var også en talsperson for mere kooperativt organiserte former for kapitalisme, nettopp fordi en kapitalisme som baserer seg på vanlige former for utbytte har en tendens til å sluke både staten og menneskerettene gjennom sine økonomiske funksjoner, og slik forandre dem til rene handelsvarer.

EN ADSKILLELSE MELLOM STATEN OG KULTURLIVET

Eksempler kan være: Styresmaktene burde ikke kunne kontrollere kulturen… Det vil si hvordan folk tenker, lærer og dyrker sin tro. Staten burde ikke kontrolleres, på noe nivå, av en spesifikk religion eller ideologi. Steiner fremhevet at frihet og mangfold er det ideelle grunnlag for utdannelse og kulturliv.
I samme ånd mente Steiner at alle familier, ikke bare de rike, skulle ha frihet til å velge utdannelse og ha adgang til uavhengige, ikke regjeringskontrollerte, skoler for sine barn.

Steiners syn på utdannelsessystemet medførte at det burde skilles mellom det kulturelle på den ene siden og det økonomiske og politiske på den andre. Det innebar at utdannelse skulle være like tilgjengelig for alle uansett betalingsevne. Grunnutdannelsen og første steg av det videregående skulle være finansiert av staten eller statlige stipender, slik at familien kunne velge skole etter eget ønske.
Steiner var tilhenger av fri utdannelse, men var fleksibel og forsto at noen saker måtte reguleres av loven (f.eks. ting som angikk helse og sikkerhet) var nødvendige og påkrevde så lenge de ble holdt på et minimumsnivå.

EN TITT PÅ DEN FRANSKE REVOLUSJONEN

Steiner ment at slagordene til den Franske Revolusjonen, Frihet, Likhet og Solidaritet (fraternity) uten å vite det uttrykte behovene fra tre forskjellige sosiale områder.

• Frihet i kulturlivet,
• Likhet i et demokratisk politisk liv og
• Solidaritet i det økonomiske livet.

I henhold til Steiner ville disse verdiene, hvis de ble brukt på det riktige sosiale området medvirke til at de økonomiske, kulturelle og politiske områdene ikke smeltet inn i hverandre, men istedenfor tillot at hvert og ett av disse områdene ville bidra til å korrigere og holde i sjakk de andre. Resultatet ville være en oppdeling av makt som ville gjennomtrenge samfunnet.
Steiner argumenterte for at en større selvstendighet for hvert av områdene ikke ville fjerne deres felles innflytelse, men ville føre til at innflytelsen ble utøvd på en sunnere og legitim måte. Det ville skje av seg selv, siden den økende uavhengigheten til hvert av områdene ville hindre at noen av dem ble for dominerende.
(Kilde for det meste av det som står på de siste sidene http://en.wikipedia.org/wiki/Social_threefolding
En notis om gjenbruk av dette materialet. Materialet er frigitt gjennom CC-BY-SA. Her følger en URL til teksten for lisensen: http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)

Rådet ble ikke fulgt, forutsigelsen ble sann

Siden samfunnet aldri tok i bruk Steiners modell har hvert av disse områdene et eller annet sted på kloden i de påfølgende år ikke blitt hindret i å dominere de andre. Hans forutsigelse var skremmende presis.
Mangel på autonomi har ledet til at områder smelter sammen med andre på en underkastende eller dominerende måte. Blant mengden av makro-sosial ubalanse som Steiner forutsa vil jeg nevne tre av de viktigste, som alle har manifestert seg i virkeligheten.

• Teokrati, hvor det kulturelle (i form av en religiøs impuls) dominerer det økonomiske og politiske. (Iran?)
• Statskommunisme og statssosialisme hvor staten (det politiske) dominerer de to andre områdene. (Sovjetunionen og dens sosialistiske satellittstater?)
• Materialistisk kapitalisme hvor det økonomiske dominerer over de to andre områdene. (Amerikas Forente Stater?)

Spillet er ikke slutt

Til tross for denne utviklingen er ikke spillet ferdig. I denne tiden, mens vi opplever overhalingen/oppgraderingen av menneskeheten så kan vi – Du og Jeg – skape en ny historie om hvordan vi vil at det Kollektive og Individuelle livet skal være.
Nå kommer en herre med navn Nicanor Perlas inn som en mulig kilde til inspirasjon. 100 år senere tar han fatt der Steiner avsluttet. La meg fortelle litt om denne mannen og dele noen av de tankene og uttrykkene han har brukt for å beskrive hvordan ting kan organiseres.
Niconar Perlas er en moderne sosial filosof av første klasse. Han har vært konsulent for mange regjeringsoppnevnte og selvstendige organisasjoner rundt omkring i verden. Han var kandidat ved presidentvalget på Filippinene i 2010 (men tapte for det Liberale partiets kandidat, Benigno. C. Aquino den tredje). Etter valget lanserte han et nytt nasjonalt/globalt prosjekt som het MISSION eller Bevegelsen for Oppfinnsom og Bærekraftig Samfunn gjennom Initiativ, Organisering og Nettverksarbeid. (Movement of Imaginals for Sustainable Societies through Initiatives, Organizing and Networking.)
MISSIONS mål (www.imaginalmission.net) er å skape en ny type sivilisert samfunn, hvor søken etter bærekraft er fundert på den sosiale tredelingen. Han snakker hele tiden om den sosiale transformasjonen som er basert på og stiger frem av sosialt engasjert spiritualitet og en dyptgående indre forandring.
            Det er nøyaktig det samme som Himmelske Samtaler og SamtaleBevegelsen dreier seg om. Det vi snakker om er sosialt engasjert spiritualitet og dyptgående indre forandring.

Når man mister det viktigste av syne

Mr. Perlas modell for morgendagen krever en solidarisk økonomi, istedenfor en økonomi basert på konkurranse.  Jeg oppfatter at begrepet “solidarisk økonomi” henviser til en økonomi som tjener økonomiens viktigste hensikt. Det å få profitt var ikke økonomiens opprinnelige hensikt. Den opprinnelige hensikt med økonomi var ganske enkelt å skape et system hvor mennesker kunne handle med hverandre og utveksle varer og tjenester på en måte som kom samfunnet til gode og gjorde at alle overlevde.
Ideen var at den gjensidige nytten ville skape solidaritet i et samfunn og slik gjøre det mulig for en hel gruppe å gå fremover mot sitt mål om å overleve. Litt som maurene i en maurtue – for å bruke en analogi som jeg innrømmer er både mangelfull og primitiv.
I begynnelsen var det ingen som kunne forestille seg at de enkle reglene som vokste frem rundt handel og tjenester ville utvikle seg til et system som skapte uforholdsmessige ulikheter og fordeler for noen av samfunnets områder, på bekostning av andre – for ikke å snakke om at noen utnyttet og misbrukte andre for å oppnå egen vinning.
Et slikt system er ikke et system av økonomisk solidaritet, men en økonomi basert på skiller og ulikheter – som er nøyaktig slik dagens økonomiske system, hvor noen har og andre ikke, virker.
Nicolas Perlas ønske om en økonomi som ikke er basert på konkurranse kunne vært tatt direkte fra Himmelske Samtaler, som fastslo at konkurransen i det siste tiår av det tjuende århundre var basert på at det var “alt for lite” av det vi tror vi trenger for å være lykkelige, uansett hva det skulle være.  En slik måte å tenke på er nærmest bisarr i sin voldsomme ukorrekthet.
Det finnes mer enn nok av alt det vi trenger for å være virkelig lykkelige. Alt vi trenger å gjøre er å finne en måte å dele det på. Det er resultatet som økonomi egentlig skulle føre til. Men sørgelig nok gikk vi oss vill et eller annet sted underveis.
Mr. Perlas mener at vi kan finne veien tilbake til økonomiens opprinnelige hensikt, hvis vi følger hans forslag om at … “Ideen om et åpent marked vil bli beholdt, men råderetten over kostnader og profitt som veivisere for økonomiske vedtak og bestemmelser vil bli fjernet som et sentralt virke og maktmiddel.”
“Istedenfor vil kostnad og profitt være noe som blir vurdert av økonomiske foreninger som arbeider med å organisere det slik at alles grunnleggende behov dekkes på en tilfredsstillende måte av det økonomiske systemet.”
Den grunnleggende tanken her er at når det som dreier seg om menneskehetens kulturelle behov (De som Nicanor Perlas henviser til som et “sivilisert samfunn”) tillegges samme vekt som økonomiske og sosiale anliggender, så vil vårt Kollektive Liv fungere – ikke kun for de få, men for de mange. Mr. Perlas sier: “Noen tror muligens at den sosiale tredeling bare er en fin ide og intet mer. Men forskjellige aspekter av den er allerede satt ut i livet i så vel FN (forente nasjoner) som andre globale institusjoner.
Den gjenfinnes også i skriftene til mange fremstående ledere og tenkere, inkludert MIT senior Peter Senge, som ansees for å være en av verdens 5 fremste forretningsmenn, og MIT`s Otto Scharmer som er grunnlegger av U Teorien. Der snakker de om et “partnerskap inndelt i tre sektorer”, eller om et “globalt politisk og økonomisk nettverk” eller om “sosial læring.” Men til syvende og sist dreier det seg om samme ide. Viktigheten av å mobilisere regjeringer, forretningsliv og det siviliserte samfunn til å skape en vidtfavnende, forståelig og bærekraftig utvikling.

Hva synes du om denne ideen?

Greit nok. Dette er hva fremragende sosiale tenkere har sagt om ideen om sosial tredeling. Jeg har lyst til å gå litt nærmere inn på det i termer som gjør det tilgjengelig for en legmann som meg. Jeg tror det vil utgjøre en viktig del av fundamentet for menneskehetens Nye Kulturelle Historie.

Slik jeg, som et helt vanlig menneske forstår dette, så refererer “tredelingen” til en prosess hvor samfunnet anerkjenner og handler på forståelsen av at alt folk i sitt daglige felles liv blir involvert i og engasjert av faller inn under en av de tre hovedkategoriene: Økonomi, politikk eller kultur. For meg er det “økonomiske” fortsatt forbundet med det vi trenger for å overleve. Mekanismene som vi har skapt i den senere tid (kommersialisering, forretningsvirksomhet og industri) gir oss mulighet til nettopp det. Dette er prosessen vi har satt i gang for å dekke våre behov og tilfredsstille våre ønsker.
Det “politiske” dreier seg for meg fortsatt om alle bestemmelser som tas av grupper eller av fellesskapet som skaper mulighet for samarbeid og støtte fra andre. (Å samarbeide med andre kan bety å lage lover som regulerer vår felles og gjensidige væremåte. Å få “støtte fra andre” kan bety at det betales skatt som frembringer finansielle ressurser som kan brukes til å hjelpe de som trenger det. Ikke nødvendigvis bare til de fattige, men til enhver som trenger støtte i form av grunnleggende tjenester. Det inkluderer ting som politi, brannvesen, vann og kloakk, farbare veier og motorveier osv.)
Ordet “kultur” er litt stort for meg. Jeg er overbevist om at det er grunnen til at Mr. Perlas liker betegnelsen “sivilisert samfunn.” Det er muligens et begrep som er lettere å få tak på. Jeg vil inkludere alle de tingene folk gjør utenom å (a) arbeide for livets opphold, (b) å søker hjelp og støtte fra andre, i dette begrepet. Det kan innbefatte aktiviteter med spirituelt, sportslig, underholdende, sosial karakter osv. Det inkluderer at ens grunnleggende menneskelige impulser blir møtt (som kjærlighet, seksualitet, partnerskap, ekteskap, å ha barn, dra på ferie, utfolde hobbyer osv.) samt at økologien som finnes i de forskjellige jordiske landskapene blir tatt hensyn til.
Nok en gang foreslår tredelingen at vi skal se på livet som en tredelt erfaring – hvor ingen av erfaringsområdene skal domineres av de andre. De bør holdes atskilt så langt som det vanlige livets utveksling tillater… Atskilt men samhandlende(interaktive). Det er nøkkelen.
Jeg oppfatter det som om tilhengere av tredeling sier at så lenge samfunnet ikke omfavner denne modellen, så fortsetter enkelte områder med sin ensidige dominans – og at dette er årsaken til de mange skjevhetene og ikke fungerende sidene av samfunnet.
For meg virker det å være en uangripelig slutning.
Ingen kan for alvor hevde at vår politikk (USA sin) ikke er dominert av penger og forretningslivet.  Det er heller ingen som vil hevde at vår politikk er fri fra innflytelse fra religion, men tvert i mot er det tydelig at det religiøse har en tung innflytelse på det politiske. Det er heller ikke mulig å gå glipp av det faktum at penger og økonomi dominerer hele vår kultur. Alt man trenger å gjøre for å bli overbevist om dette er å bruke en halv time til å se på TV en hvilken som helst aften. Du kan prøve å se om du finner en kanal som viser en fin film, som ikke avbrytes av kommersielle reklamer etter annenhver scene.
En forestilling om at innholdet i disse formene for underholdning ikke på noen måte påvirkes av den økonomien som finansierer dem er, for å si det mildt, rimelig naiv.
Jeg slutter meg til Mr. Steiner og Mr. Perlas og andre når jeg foreslår at den Nye Kulturelle Historien som vi skal samarbeide om å skrive, ikke bare skal inkludere et skille mellom kirke og stat, men få en slutt på det at et område av det Kollektive Livet dominerer de andre. Vi kan begynne med å:

• Vedta lover som sier at det er ulovlig for forretningslivet å donere penger til politiske kampanjer.
• Vi trenger også å holde forretninger og bedrifter ute av stedene hvor lover og regler blir til. Som jeg har sagt må vi slutte med å behandle selskaper som om de var individer med samme rettigheter som individer.
• Regulere mengde og type reklame som er tillatt i media. Gjøre minst 20 % av all mediavirksomhet reklamefri og sørge for offentlig adgang til og innsyn i deres virksomhet.
• Garantere at alle synsvinkler får like mye tid til rådighet i media når det dreier seg om de store økonomiske, politiske og sosiale sakene man er opptatt av.
• Sørge for tilstrekkelig offentlig finansiering av media som ikke er sponset eller dominert av selskap med økonomiske motiv/interesser. Det gjelder saker som offentlig TV osv.

Listen kunne fortsette i det uendelige. Faktum er at det er nettopp det jeg håper den kommer til å gjøre. Jeg har med vilje begrenset meg til enkelte ideer og forslag, for å gi deg muligheten til å forlenge listen og videreutvikle disse forslagene, uten å være belemret med andres innhold og innflytelse.

Hva får Tredelingen til å fungere?

Det er en ting som er helt nødt til å skje hvis vi skal få til en ny balanse mellom de forskjellige områdene av vårt Kollektive Liv. Den tredje part må gjenkjennes og gis samme innflytelse som de andre. Den må gis sin rettmessige plass i triumviratet.

I øyeblikket er de kulturelle, spirituelle, økologiske og sosiale sidene av livet underordnet de økonomiske og politiske. De gis liten dekning i media (hvor økonomi dominerer) eller av styresmaktene (som er dominert av politikk).
Det virker som om det er maktpåliggende for politikk og industri å bli kvitt den frie flyten av ideer fra den kulturelle sektor (offentlig TV, fri tilgang til internett osv.) “Faktum er” sier Nicanor Perlas “De multinasjonale kreftene bak ensidig dominans er i alt for høy grad klar over hvor farlig et globalt sivilt fellesskap kan være og gjør sitt beste for å holde på makten og ta kontroll over samfunnet og kulturen så de kan bruke den til å nå sine egne mål.”

Nye tanker fra den kulturelle sektor, eller det som Mr. Perlas kaller det sivile samfunn, som ikke er sammenfallende med de tanker og mål forretningsverden og de styrende makter har, blir derfor systematisk minimalisert og marginalisert. Noe som uten tvil vil skje med ideene i denne boken.

Selv ropet etter nye tanker som finnes utenfor denne boken vil ganske sikkert beskrives av etablissementet som et tamt forsøk på å løse menneskehetens problemer, som i beste fall vil sees på som naivt og lettvint.
Denne appellen er hverken naiv eller lettvint, men tvert i mot inneholder den det sterkeste redskapet menneskeheten noensinne har hatt tilgang til; samtalen. Det var Victor Hugo som skrev i sine dagbøker: En ide hvis tid er kommet, har større kraft enn all verdens våpen.
Jeg tror at menneskeheten desperat lengter etter nye ideer, og desperat trenger å finne noen som er sterkere enn våpen. Disse ideene må spesielt (men ikke utelukkende) komme fra den kulturelle delen.
De må komme fra åndelige ledere og kunstnere, fra poeter, filosofer, veiledere, økologikere. De må komme fra journalister, idrettsmenn, postfunksjonærer, gruvearbeidere, trafikk-konstabler, sykepleiersker, kelnere, musikere, kokker, selgere, rengjøringspersonell, husmødre, ektemenn og … alle alminnelige mennesker.
Det vil si fra deg!

Hvis vi skal få balanse mellom de tre områdene av aktivitet holder det ikke bare med en aksept av det kulturelle. Vi må se viktigheten og den virkelige betydningen av dette området. Det skulle vært lovpålagt for de andre to sektorene å støtte denne, ikke ut av godhet og velvilje, men som en selvfølgelig sosial forpliktelse.
I øyeblikket får vi ikke en gang det offentlige (i USA) til å sørge for tilstrekkelige midler til folkeskolen. Alle er opptatt med å få lavere eiendomsskatt, selv om det medfører at vi senker kvaliteten på skolene.
Vi har skapt videreutdannelser hvor forretningslivets matematikk har fått større plass enn tilbud som Drama og Musikk (de såkalte ekstratilbudene, som så ofte budsjetteres ut av undervisningen. Du kan forresten prøve å fjerne et av de andre ekstratilbudene, sport. Det vil bli tvert nei og ramaskrik i landet med Fredagskvelder i flomlys.) Vi har skapt en kringkasting hvor utagerende tegneserier fulle av umodne spøker gis større plass i beste sendetid enn biografiske programmer om mennesker som bidrar til menneskehetens vekst og utvikling. Det samme gjelder for seriøse debattprogrammer og berikende naturprogrammer. Jeg har lagt merke til at svært mange faktisk ønsker å fjerne all offentlige finansiering av slike programmer.
Vi har laget et samfunn hvor billøp er viktigere enn menneskehetens videre forløp. Den amerikanske regjering, gjennom sitt budsjett for den Nasjonale Vakten (National Guard), bruker i følge rapportene ca. 20 millioner dollar årlig for å sponse NASCARs reserbilfører Dale Earnhardt Jr. På samme tid bruker hæren 7,4 millioner dollar på å sponse Ryan Newman, mens luftforsvaret bruker 1.6 millioner på å støtte AJ Allmendinger.
I følge rapportene bruker hæren også 8 millioner dollar på generell støtte til NASCAR. I følge militæret gjøres alt dette fordi man vil tiltrekke seg nye rekrutter.

Kongresskvinne Betty McCollum var slett ikke begeistret for dette og foreslo et påbud som ville forby Pentagon å bruke skattebetalerens penger på å sponse NASCAR reserbil-team. Et ganske vilt forslag eller? Hun uttalte at hun fant det hinsides upassende at Kongressen stemte for å bruke drøssevis med millioner av dollar på racerbillag, samtidig som de fjernet finansiering av sosiale senter for velferd, krigsveteraner og helse og familieplanlegging.
Jeg kan ikke en gang fatte at dette skal være noe å diskutere. Men det utrolige er at det Republikansk kontrollerte Representantenes hus ikke bare diskuterte det, men i tillegg nedstemte McCollums forslag med 281 mot 148 stemmer.

Vanebryting

Som du skjønner er det ikke enkelt å skape en passende balanse mellom de tre områdene av det Kollektive Livet. Nicanor Perla legger merke til at… “De rådende styresmakter og finanskrefter må ofte tvinges til å gi plass til det kulturelle området.”
“De politiske og økonomiske krefter må vekkes av en demonstrasjon av den kulturelle kraften, for å verdsette betydningen av å leve i et sivilisert samfunn og ta del i det kulturelle liv.”
“Siden institusjoner er befolket av mennesker og mennesker har vaner, så oppstår det noe som kan kalles institusjonaliserte vaner. ”
“Slike vaner er ofte seigliva og trenger å bli imøtegått og fjernet av aktiviteten til det siviliserte samfunnet.”
Samtale Bevegelsen dreier seg om akkurat dette. Den er en legemliggjøring av “aktivismen i et sivilisert samfunn”. Det er nøyaktig derfor den har blitt opprettet. For å demonstrere Kulturell Styrke, siden “institusjonaliserte vaner” som nevnt er seiglivet.
En del av utfordringen er at mange ikke tror dette er noe problem. I hvert fall ikke et av de store.
Hva med deg? Tror du at denne ubalansen er et hovedproblem? At den økonomiske maskinen som ble skapt for å hjelpe oss til å overleve og den politiske maskinen som er opprettet for å tjene folket ikke dekker folkets kulturelle behov?
Hvem er det som egentlig tjener og holder liv i hvem i dag?